Surprisingly easy

Jeg er en lat, moderne kvinne som lener meg tilbake på mine formødre og bare plukker her og der i de trærne jeg finner for godt å plukke på. Betalingen kan ikke måle seg med nivået til mine mannlige makkere, det er jeg klar over, og andre forhold tilsier at jeg vel ikke burde lent meg fullt så mye bakover. Samtidig er det jo slettes ikke bare JEG som nyter godt av denne tilsynelatende vilkårlige plukkingen. Mine nevnte makkere nyter også godt av det. Så jeg lener meg fortsatt tilbake i påvente av at de snart skal komme på banen og bidra til opplysning overfor de lengre ned på kartet som ikke har skjønt det. Blant annet fortelle hvilke fantastiske skapninger de wrapper inne og holder nede. Jeg har plukket såpass mye i mitt liv at jeg vet hvor døve ører finnes. Så jeg sitter nå her og venter, da, på dette felles anliggende. Mens jeg skarpt iakktar og undrer meg. Undrer meg over hvor lang tid man kan bruke på å forstå hvordan ting henger sammen, og hva de går glipp av.