I hear you call my name and it feels like home

Helt nederst i bakken står han der, justerer litt på bindingen og sjekker underlaget, før han setter i og forsvinner utfor. Jeg prøver å henge på men hjertet slår meg snart ut av balanse og jeg aner ikke hvor jeg er i landskapet heller. Alt er helt hvitt og det dugger på brillene. Jeg må stoppe opp for å summe meg og finne igjen alle fem sansene som en etter en forsvant bak meg et sted. Jeg er varm og kald, uten kontakt med omverdenen, og jeg er redd for å måtte være her alene. Jeg ser ikke veien videre, jeg aner ikke hvor jeg skal dra, og jeg snufser som var jeg igjen bare et lite barn.