Cocoon

Det aner deg at han ikke er det han gir seg ut for å være. Det er noe som ikke helt stemmer. Klærne? Kanskje for fine, som om han har brukt litt for lang tid foran speilet og forlatt en garderobe full av måfå. Mulig det er håret, så dandert. Det er bare et tastetrykk unna å løsne fra fortøyningene, og du kan ikke annet enn lure på om det vil være en katastrofe eller ei. Når han rekker fram hånda ser du det vaktsomme blikket hans bak smilet, og du skjønner at du ikke trenger være redd. Bak klærne, bak smilet, bak alt det nylagte er en du lett kan skrelle, lag for lag, båt for båt. Til alle fortøyningene er borte og tårene som alltid kommer når man skreller en løk til sin innerste kjerne.