Be calm my little rabbit

Hun tripper fram i høyhælte sko, og med et intenst blått blikk kaster hun på manken og ser rett på deg. Selv ikke når det er cherroxvær og de rundt henne går i andeflokk i uformelige dunjakker tar hun særlig til vettet. Hun har nok måttet strevd litt med det der, jeg kan ane en liten smerte rundt øynene når hun kommer til bordet og jeg gir henne komplimenter. Det sterke blikket viker litt sammen med noen ord om ei pyntedukke, så smiler hun litt unnskyldnende, som vi alle for ofte gjør. Hun, som er en av de hemmelige, stille vannene som bærer i seg så uendelig mye mer enn det vi ser. Hun, som hvisker sanne setninger i øret ditt når du trenger noe å holde fast i, som har et eget lys og folder deg varmt ut i skjøre vinger. Jeg betrakter henne når hun så strak og flott reiser seg og går, med større tro på andre enn seg selv. Hun også.