Kingdom to come

Han kommer ruslende mot meg med et beskjemmet smil og håret på snei. Jeg har kjent ham lenge og det er et usikkert drag over øynene hans. Han stopper opp, men henter fram mobilen før han når fram til meg. Blikket er stivt rettet mot skjermen. Jeg benytter anledningen til å ta en kikk i sekken han bærer på ryggen. Han merker ingenting, ser meg ikke. Rødmer ukledelig i bruset fra sosiale media. Speiler seg i superlativer fra kjente navn han nettopp droppet i beste sendetid. Alle som liker og deler og spiser sukker fra hans munn. Jeg stikker hånda nedi sekken. Noe mykt og krøllete minner om teddybjørner og ha-med-dager på barnehagen. Jeg tar tak og trekker ut en av de. Samtidig snur han seg sakte mot meg, og det barnslige, vennlige smilet sitter på munnen som en post-it-lapp. Jeg stirrer inn der pupillene skal sitte men øynene hans spretter rundt i rommet lik jaktende googlealgoritmer. Han legger armen sin rundt meg. Den er brun og hårete. Musklene trekker i kraftige kjever, og jeg ser bort ned på hånda jeg hadde i sekken. Den bærer på et innspunnet hode med åpen, rød munn. Det er sukker i munnvikene og skapningen ved siden av meg danser på åtte hårete føtter mens han gleder seg til måltidet av nok en nyttig idiot på www.