would you ever dream again

Det glimter over stålinnfatningene, dressrensemiddel gir en eim av desinfeksjon, ord kløyver ord. Jeg er et pantomimeteater, hodet mitt beveger seg snart hit, snart dit, rykkvis og styrt. Jeg prøver å gjenta kontrollen men hjernen lystrer ikke seg selv. Jeg blir kvalm av bildene, kvalm av eimen. Det siver røyk ut i gatene og inn i stua mi. Gjennom lukkede ører hører jeg salmer og salver av klapp og krutt mens noen står med hendene begravd i andres blod. Det hellige Helvetet, la ditt rike komme fra nå av og til evig tid. Barnetroen ligger igjen som en liten rød sko, gjemt bak murpuss og støv, og jeg sitter bare her mens livene svinner hen.