Weak as I am

Jeg er bergtatt. Langs sidene sildrer fjellvann og vasker bort skitten som kom med sure stormer. Irrgrønn mose avkjøler brennende kinn, og alle disse duvende aksene skal fortsette med det i hundrevis av år til. Stoisk ro. Stødig som fjell. Alt det jeg trenger å være. Åh, så deilig. Jeg burde strukket ut armer og bein og lagt meg i en trygg X for resten av livet, men det flyr lette vesener med skarpt, urolig blikk over hodet mitt. Og da de lettet ble jeg sørgelig klar over at jeg var bergtatt. Massiv. Rimer veldig på passiv.