Guardian Angel
Lengselsfullt håper jeg å se snurten av han når han flyktig farer forbi. En endeløs kjærlighetshistorie fra lang tid tilbake, men likevel så hverdagslig at det lett kan glippe. “Du er min egen engel, du” hvisker jeg for meg selv når korridorene oppi mitt eget hode er for lange til at jeg orker å gå hele veien for meg selv, og jeg driver med fattig selvtrøst. Fattig, helt til det flyktige står foran meg, stødig som fjell. Jeg ser ned på de kraftige hovene hans mens jeg undrer meg over at slikt kan være så mykt.