I’ll make you someone special
Ja!! Jeg vil være spesiell! Utvalgt og unik, noe du ikke greier å gå forbi på gaten uten å kjenne at “denne her var det virkelig noe annerledes med”! At de sier: “Du, i dag gikk jeg forbi ei dame nedi veien her, du verden, det var som å gå inn i et varmt blaff. Snedige greier, kanskje hun var berørt av englene?” Ja!! Slik vil jeg at det skal være, at alle som treffer meg skal bli varm om hjertet, uten at de helt vet hvorfor. Og uten at jeg selv egentlig vet det også. Det skal bare strømme helt av seg selv, en sareptas snåsakjerring-krukke. In your eyes skal jeg stråle. And in yours, and in yours, and in yours.
Please, kan du ikke gjøre meg til noe helt spesielt når du møter meg – kan du ikke bare ta inn den varmen jeg tror hjertet mitt har inni seg, selv om jeg nok muligens egentlig har en litt sur dag siden kjøleskapet igjen iser seg til etter tusen omganger med service, det murrer i korsryggen og jeg må sitte inne om dagene foran en skjerm når sola danser der ute? Kan du ihvertfall prøve å late som om smaken av jordbær henger ved deg etter at jeg gikk forbi? For jeg finnes ikke noe sted uten i andres øyne lengre – jeg tror jeg har blitt blind – kan du huske å ikke glemme meg? I et lite kvarter i det minste?