Take me to your leader
De skulle vært fugletittere. Tatt fram kikkerten og zoomet seg inn. I stedet krummer de ryggen, skuler og skriver leserbrev i protest. Mot forsøpling og larm. Det er aldri ettermiddagsfred å få. For det smeller mellom husene, og en jevn rytme forplanter seg gjennom timene. Timene som de vil ha for seg selv med litt hyggelig radio i bakgrunnen. Litt koselig stillhet før det hele avsluttes, det er vel ikke for mye å be om når man er på vei bort og ut? Men jeg tenker de burde fått en skikkelig fuglekikkert. Skrudd ned lyden av radio for ei stund og zoomet seg inn på flokken der borte som spretter så larmende opp og ned. Oppdaget livskraften som bare noen meter unna øver seg på å bygge landet videre. Kjent et snev av en gammel sitring. Før kikkerten blir lagt ned for godt.