those violin strings

Helt ytterst på tuppen, og et sugende stup foran. Så langt ned at øyet blir blankt bare ved tanken. Her står hun altså, klatret opp dit helt av seg selv, veien var så rett og fin og det ene trinnet førte liksom med seg det neste. Jovisst tenkte hun litt underveis, stoppet opp og tok seg noen pauser, men alt i alt gikk det hele forbausende lett og ubesværet. Og en fantastisk utsikt ventet henne. Bare noen trinn til, så var hun der.