To leave-leaves-left-left
Det blinker og piper i Las Vegas, og dyrehagen er full av kreaturer som har skapt seg selv. Og har du ikke skapt deg selv så er du enten lat – eller snart offer for en som ikke har andre guder enn seg selv. Raskt og enkelt kan man skifte ham, og tjohei! så er man en annen enn man var da man kom. Ihvertfall ytterst. Selv ekteskap skapes, om de ikke er så ekte. Bare boblene, evige, er ekte. Og kvelden raser videre i regnbuens farger, og se på alle folkene! Alle stjernene! Alt man er og alt man kan bli!! Se på alt du ikke er!
Så forlater noen dette Las vegas. Det ble for vanskelig, de fant ikke hvile. Lysshowene kastet så skarpe, store skygger, det ble uutholdelig å bare være til. Det kjentes ut som om det ekte ikke var godt nok. «- Men det var det jo!» har du kanskje lyst til å rope, for du savner de så når de har dratt. Og du roper fordi du glemte å si det.
1 kommentarer
Comments are closed.
Jeg liker bildet. «Øyet» , sverdet eller pennen som er (og ikke er der) i figurens høyre hånd (til venstre i bildet), at livet blir kalt Las Vegas, beskrivelsen av mangelen på hvile, og at de som er igjen roper alt de glemte å si. Og snøen som pakker det hele inn i bomull.