Monkey Business

Og så står du her på endestasjonen da, møblert og vel gjennomført. Ingen kan ta deg på noe, ryggen er fri, og de andre på perrongen nikker høflig til deg. Respekt. Samvittigheten er ren, toglinjene til hit har vært strake og rette – med unntak av det julebordet som utartet seg, da, men det har ikke blitt nevnt siden og takkogpris for det. Og så var det en litt kjedelig episode med naboen, som heldigvis flyttet på seg etter hvert. Du retter på knuten, kremter diskré, skal jo ikke akkurat holde noen tale heller. Og skulle du ha gjort det så hadde du uansett ikke trengt å klirre i glasset, om du hadde hatt noe. For det er stille. Tonene er borte, de har fadet ut. Det er ikke mer å si. Bare ryggradene står igjen. Frie og radbrukkede, og de bør holde bittelitt til for her faller ingen.